"Det norske"

Når det er snakk om ”Det norske” så tenker jeg på typiske norske ting og produkter. Jeg tenker også på hva som er typisk for Norge og hva vi nordmenn er kjente for å være gode på/i.


Vi har mange typiske norske ting, deriblant bunader og festdrakter. Vi har forskjellige bunader og festdrakter til de forskjellige stedene i landet, for eksempel så har vi egen Romeriksbunad og Oslo har egen festdrakt.


Vi har norske oppfinnelser som ostehøvelen og bindersen.

Norske tradisjoner: feiring av de forskjellige høytidene som jul og stor feiring av nasjonaldagen 17. Mai.







Noe jeg ser på som spesielt og bra med Norge er at vi har veldig markerte årstider. Vi har alle fire årstidene, vår, sommer, høst og vinter. På vinteren har vi snø, på våren har gradvis varme, på sommeren har vi en litt kaldere sommer enn mange andre land, men vi har sommere som er varme, vi har høst med grått vær og alltid mye regn, og vi har som regel snø på vinteren.

Dette er noen av tingene jeg ser på som typisk norske ting.

http://aasanekirke.no/Bilder/Bilder/17mai_fest_800/Norsk_flagg%5B1%5D.jpg
http://nysgjerrigper.no/imagearchive/bodytext_images_shutterstock_733696.jpg
http://www.freewebs.com/garnkroa/bunader.jpg
http://gimleparfymeri.files.wordpress.com/2009/03/sol.jpg

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjog3zpAhMk6_ZuitaeU4sT6iYjlYM-Oi9dqYipU06oMHuj6RasOG4S0VSIMr5BmtU-syCn00bBAtyFtTelHy4I93iDTpzZWFJ-hpZXmE2CM-yzNS4Kr7NnBGiQ5cnYlA7UgEZB7tKMQ4mQ/s400/sn%C3%B8.jpg

Ekteskap og kjærlighet

Synet på ekteskap og kjærlighet har forandret seg mye i løpet av 200 år. Nye skikker har kommet og gamle har blitt glemt. Det var mer vanlig før i tiden at man gifta seg med en skikket ektemann/kvinne som også gjerne var bestemt av foreldrene. Bodde man på bygda måtte man kanskje gifte seg med nabogutten fordi han var en bra gutt fra en stor gård, i følge foreldrene. Det var sjelden av barna fikk velge selv, hvem de skulle gifte seg med. I dag er det i en mye større grad fritt hvem man velger og gifte seg med, i alle fall i vår kultur er det så godt som fritt. Noen kulturer har det fortsatt slik at foreldrene bestemmer og at barna ikke har noe og si selv.


Skilsmisse er en del av ekteskapet som i dag har blitt veldig vanlig. Før i tiden ble skilsmisser sett på som en stor skam i de aller fleste familier og det var få som skilte seg, uansett om ekteskapet var dårlig. I dag er skilsmisser vanlig, veldig mange barn lever med skilte foreldre og det er til og med mange som gifter og skiller seg flere ganger. Det kan være mange grunner til at man velger å skille seg, blant annet: utroskap, mishandling, ny partner, ingen følelser og mye krangling. I 2008 var det i følge ssb sin statistikk 25 125 skilsmisser i Norge.



Kjærlighet er grunnen til at de aller fleste gifter seg. Ekteskap og kjærlighet henger på mange måter sammen og de fleste gifter seg fordi de føler kjærlighet ovenfor ei/en annen. Tar kjærligheten slutt tar også ofte ekteskapet slutt. Kjærlighet trenger ikke ha noe med ekteskap og gjøre heller, det kan være at man føler kjærlighet ovenfor kjæreste, venner og familie også. I dag er det mye vanligere og vise kjærlighet til andre, enn det var for eksempel på 1800-tallet. Vi er mer åpne og ekteskap og kjærlighet i dag.

Kilder:

http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00694/tabell_SSB_ekteskap_694474b.jpg
bilde funnet på: http://www.orklaposten.no/artikkel/visbilde.php?id=60

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland ble født i 1808 og døde i 1845. Han viste tidlig at han var interessert i skriving og diktning. Allerede da han var 13 år hadde han sitt første innlegg i avisa Morgenbladet. Henrik skrev mange dikt, han skrev også skuespill og sanger. En av de mest kjente diktene er ”Til Foraaret”.

Når det er snakk om Henrik Wergeland og hva slags inntrykk jeg har av han, så tenker jeg at han var en mann som gjorde det som passet han best og det han interesserte seg for, det la han ned mye tid og krefter i. Han var veldig opptatt av frihet, og han var veldig opptatt av samfunnet og diktning. Han skrev det han mente og på sin egen måte, noe som gjorde at han fikk mye oppmerksomhet.

Når det gjelder diktninga hans, så skrev han ikke etter noen bestemte regler, han skrev frie vers, han brukte mye følelser i diktninga og diktninga er preget av spontanitet. Han jobbet for at vi i Norge skulle ha vårt eget språk, i tillegg jobba han for at jødene skulle ha tilgang til riket, og han var veldig opptatt av 17. Mai. Han vokste opp på Eidsvoll, han var opptatt av grunnloven og han var veldig opptatt av 17. Mai feiringen. Nesten hvert år gikk han i tog og han holdt mange taler på nasjonaldagen. Han skrev også en kjent sang som fortsatt i dag blir brukt flittig på 17. Mai: ”Smaaguttenes Nationalsang”. Tingene han gjorde og tekstene han skrev fikk mye oppmerksomhet den gangen, og det at de fortsatt brukes i dag, at vi nå har vi vårt eget språk og at jødene nå har adgang til riket, gjør at han satte spor. Jeg tror det er noen av grunnene til at Wergeland fortsatt er så mye omtalt.

Wergeland 2008, Gro Roksand, ”Mangfoldige Wergeland – Kort oversikt”, http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=12&amid=2624, (besøkt 16.03.2009)

Er dette England?

Temaet vårt i norsk nå er film og dataspill, derfor har vi sett filmen This is England.

Filmen handler om en gutt som heter Shaun. Han er 12 år, Shaun blir mobba på skolen og han har det ikke så bra. Faren døde i Falklandskrigen, og Shaun savner han veldig. En dag da han går hjem fra skolen møter han på en gjeng med eldre ungdommer. Disse ungdommene tar kontakt med Shaun med en gang. Det tar ikke lang tid før han er en del av gjengen deres, Woody er sjefen i gjengen. Etter en liten stund slipper en venn av Woody ut av fengsel. Dette forandrer hele situasjonen. Combo ønsker virkelig å være sjef, og han spør hvem i gjengen som vil være med han i hans gjeng. Shaun og et par andre gutter blir med, til Woody og resten av gjengens store skuffelse. Shaun henger nå bare sammen med Combo, og hans venner. De stjeler i butikkene, snakker stygt og drikker og røyker. Combo er også en del av en annen gjeng, som tror at de kan ta over England, at ingen skal komme inn i landet deres og ødelegge. På slutten av filmen når Shaun tror han har det som best med kjæreste, venner og han er på en liten fest, slår Combo til Milky som har utenlandsk opprinnelse så mange ganger at han blir bevisstløs og ordentlig skadet. Combo gjør det ikke fordi Milky har gjort noe galt, men fordi han personlig ikke liker mennesker med utenlandsk opprinnelse som flytter til England. Han sa: "De tar jobbene som vi skulle hatt". Shaun blir veldig redd og reiser hjem.

Det ble et ganske langt sammendrag. Mye skjer i løpet av filmen, ting som ikke bare er positivt, men ting som jeg følte at jeg lærte av. Kanskje var det ikke så lett å være ungdom i England på den tida, og sånn som det fortsatt er i dag så har ikke alle det bra, og mange havner på feil spor. Mange blir behandla dårlig og blir mobbet. Handlingen er fra samme tid som England kriget om Falklandsøyene. Dette gikk jo inn på folket, ungdommen også. Shaun slet nok litt med at faren hadde dødd i tillegg, og trodde at ved å gjøre som Combo sa så ville han kjempe for England, for faren. Hedre faren, med andre ord.

Tittelen, This is England er bra, synes jeg. Dette er England, det sier mye. Var det sånn det var i England da, mest sannsynlig så var sånn mange steder. Mange ungdommer var utenfor i samfunnet, og tillegg sleit nok mange med at det var krig, noe som skapte mange konflikter og problemer i samfunnet.

Helt til slutt, min mening om filmen. Det var en spennende historie, fordi man ble jo nysgjerrig på hva som ville skje med Shaun. En annen ting som gjorde at jeg synes filmen var bra var at den fikk meg til å tenke, og det synes jeg er viktig når man ser en film, som tar opp problemer som går igjen i samfunnet. Jeg synes filmen var bra!

kilde til bilde:

henta fra google.no, http://www.beebo.de/wp-content/this_is_england_04.jpg

Renessansen

I denne perioden i norsken har vi hatt om renessansen. Jeg har lest og jobbet med tekster som var sentrale under renessansen. Tekstene jeg har lest er: Sonett til Laura, Kvinnens dårskap er krydderet i mannens liv og Hamlet. Renessansen varte fra ca 1450-1600-tallet.

Kort fortalt om tekstene så var Sonett til Laura et trist kjærlighetsdikt. Kvinnens dårskap er krydderet i mannens liv var en lovtale om menn og kvinner. Om hvilke oppgaver kvinnene hadde, hva som var forventa at menn og kvinner skulle gjøre, blant annet.

Hamlet var den teksten jeg likte best, derfor skal jeg skrive litt mer om den. Utdraget fra Hamlet er henta fra det ekte dramaet. Kort fortalt om handlingen fra utdraget i boka: Hamlet handler om sønnen til Polonius, han heter Laertes og skal ut på en reise. Når sønnen skal dra gir faren han mange råd som han vil at sønnen skal ta med seg. Et av eksempel på et råd: "Søk ikkje bråk, men må du slåst, då slå så djervt at motmenn aktar seg for deg." Jeg synes det var gode råd som faren ga til sønnen. Grunnen til at jeg likte Hamlet best var fordi jeg synes det var den teksten som var lettest og forstå!

I alle tekstene jeg har lest var menneskene i sentrum, det var mennesker det ble snakka om. En annen ting var at det virka som om det var snakk om mer frihet. Det var snakk om menn og kvinner, kanskje om at likestilling begynte å bli noe å snakke om. Disse tingene var sentrale i renessansen. I renessansen var nemlig mennesket i fokus i en mye større grad en det hadde vært før, det var en større frihet med tanke på religion og egne meninger.

Alt i alt synes jeg at det har vært helt greit å jobbe med renessansen, men tekstene er vanskeligere enn jeg er vant til, noe som gjør at jeg må tenke mye mer og jobbe mye mer med tekstene for å få utbytte av å lese de!

Eventyr og folkediktning

Hva tenker jeg om eventyr og folkediktning?

Når vi fikk beskjed om vi skulle ha om eventyr og folkediktning i norsken ble jeg egentlig veldig glad, for eventyr er noe jeg har hørt mange ganger siden jeg var liten. Jeg har også sett mange Disney filmer oppgjennom årene. Askepott og Tornerose var to av mine favoritter, når jeg var liten!

Blir eventyr nevnt, tenker jeg først på Ivo Caprino. Jeg tenker på reveenka, askeladden, som kappåt med trollet, prinsessa som ingen kunne målbinde og mange andre eventyr. Jeg forbinder eventyr med mye forskjellig. Blant annet prinser, prinsesser, frosker, konger, Per, Pål og Espen Askeladd, om troll, rever og ikke minst så tenker jeg på gode og morsomme historier.

Sagn visste jeg ikke mye om før vi begynte. Jeg visste at det er historier som gir seg ut for å være sanne, men noe mer visste jeg vel egentlig ikke. Jeg føler at jeg vet mye mer nå og jeg har blant annet lest sagnet Lundeætten.

Eventyr har jeg allerede sagt og skrevet en del om, men jeg har i alle fall lært mye om eventyrtrekk i denne perioden. Jeg hadde hørt om tallet 3 som går igjen, og igjen i eventyrene, men jeg hadde ikke tenkt på tvillingreglen før for eksempel!

Alt i alt synes jeg at det har vært en bra periode i norsken, spesielt synes jeg at det har vært morsomt å se eventyr på film, men også lese og lære om eventytrekkene! :)

Helter

I middelalderen var Gunnlaug Ormstunge og Ravn to store helter. Jeg synes det er vanskelig og si om de ville vært helter i dag. Ravn og Gunnlaug sloss mye, de drepte andre mennesker når de sloss og de skada hverandre. Det gjorde sikkert mye bra også, men for min del er det at de skada og drepte andre noe som bidrar til at jeg ikke ser på de som helter.

Hvordan mennesker tenker jeg på som helter? Når man snakker om helter så tenker jeg på mennesker som gjør noe for andre. Det kan være leger som redder mennesker, soldater som forsvarer landet, en brannmann som redder noen ut av et brennende hus eller rett og slett bare vanlige mennesker som gjør noe for andre. En tjeneste eller en positiv ting for å hjelpe et medmenneske eller et dyr!